KPV og de tre partnerne
De fire ingrediensene i KLOW var aldri ment å møtes. De kommer fra ulike laboratorier, land og problemstillinger. KPV, delen som gjør blandingen spesiell, har den mest uvanlige opprinnelsen, så vi begynner der.
KPV: halen på et hormon
Alfa-MSH, kort for alfa-melanocyttstimulerende hormon, er en naturlig budbringer med tretten aminosyrer. Det har fått navnet sitt etter sin mest kjente oppgave: å få pigmentcellene i huden til å bli mørkere. Etter hvert merket forskere at det også så ut til å dempe feber og betennelse.
På slutten av 1980-tallet spurte James Lipton og kollegene hans i Dallas om hele hormonet trengtes for den roende virkningen. De testet bare de tre siste aminosyrene, lysin, prolin og valin, forkortet KPV. I en musestudie fra 1989 reduserte det lille fragmentet en hevelse i huden helt på egen hånd. En artig detalj er at KPV ikke ser ut til å trenge den vanlige alfa-MSH-reseptoren som styrer pigmenteringen. Derfor ble det studert som en betennelsesdempende bit uten solbrunfargen.
Senere arbeid gikk i to retninger. Hudleger i Münster i Tyskland så på alfa-MSH og de små fragmentene ved hudbetennelse. Fra 2008 viste gruppen til Didier Merlin ved Emory University i Atlanta at tarmceller kan ta opp KPV gjennom en transportør som heter PepT1, noe som førte peptidet inn i forskningen på betennelsessykdommer i tarmen.
GHK-Cu: kobberbæreren
GHK-Cu ble først isolert fra menneskelig blodplasma på 1970-tallet. Det største talentet er å holde på kobber, et metall som flere av kroppens reparasjonsenzymer er avhengige av. Fordi det er billig å lage og skånsomt mot huden, havnet det i serum og kremer lenge før noen tenkte på å blande det med andre forskningspeptider.
BPC-157: fra magen
BPC-157 ble beskrevet av forskere ved Universitetet i Zagreb i Kroatia på begynnelsen av 1990-tallet. Det er en del av et større protein i magesaften og påfallende motstandsdyktig mot syre. Mye av det tidlige arbeidet handlet om magesekk og tarm, noe som gir et naturlig berøringspunkt med tarmforskningen på KPV.
TB-500: et laboratorienavn på et naturlig protein
Tymosin beta-4 er et protein som finnes i nesten alle celler, og som først ble karakterisert i 1982. Det hjelper til med å styre aktin, det indre stillaset cellene bruker for å bevege seg. Øyeforskere studerte det senere på skadde hornhinner, der det også reduserte tegn på betennelse. «TB-500» er navnet forskningshandelen bruker på syntetiske versjoner eller fragmenter av det.
En enkel tidslinje
- 1950-tallet: strukturen til alfa-MSH, morhormonet til KPV, blir kartlagt.
- 1970-tallet: GHK blir funnet i menneskelig plasma, og kort tid etter legger man merke til kobberbindingen.
- 1982: tymosin beta-4 blir kjemisk karakterisert.
- 1989: fragmentet KPV viser seg å redusere betennelse hos mus.
- Begynnelsen av 1990-tallet: BPC-157 blir beskrevet i Zagreb.
- 2008: to uavhengige grupper rapporterer at KPV lindrer kolitt hos mus.
- 2010- og 2020-tallet: handelen med forskningspeptider begynner å selge ferdige blandinger, blant annet firedelte blandinger som KLOW.